Verden er på randen av krig og en kan ane en følelse av desperasjon. Mange kunstnere og forfattere ”tar den helt ut” dette året, og publikum møter verker de aldri har sett maken til og heller ikke alltid forstår.

Vi møter en rekke kjente, og i vår tid mindre kjente personer gjennom denne boken:

Stalin er i eksil i Wien. Vi leser om et møte som kanskje har funnet sted. Stalin spaserer i slottsparken Schønbrunn.Det samme gjør en 23-årig mislykket kunstner. Kanskje var dette den eneste gangen Hitler og Stalin møtte hverandre?

I januar dette året brytes det tette og nære samarbeidet mellom Freud og Jung. Faglig er Jung i ferd med å bevege seg bort fra Freud, og når Jung i et brev i januar dette året kritiserer sin læremester i å behandle sine elever som pasienter, renner det over for Freud. Han svarer resolutt, i brevs form: ”Jeg skal etterkomme Deres ønske om å avslutte vårt personlige forhold. For øvrig vet De nok best selv hva dette øyeblikket betyr for Dem. Resten er taushet”.

Det skrives mye brev i 1913. Den som kanskje skriver de lengste og mest intense brevene, er Kafka. Fra Praha til hans hjertens utkårede Felice i Berlin, sendes brev tykke som bøker. Etter brev nummer 200, gripes Kafka av angst, og spør Felice: ”Skjønner du håndskriften min?”.

Nevrastesier, datidens samlebegrep på mer eller mindre alvorlige psykiske lidelser, er utbredt. Sanatoriene er fylt opp av kunstnere og forfatter som trenger å komme til hektene igjen.

Marcel Proust skriver «På sporet av den tapte tid», i et rom hvor vinduene er dekket med tre lag gardiner og veggene er tapetsert med korktavler. Ingen ting skal få forstyrre ham.

15-åringen Berthold Brecht skriver dikt ved siden av skolearbeidet.

Ett år før han rammes av skuddene i Sarajevo, har Franz Ferdinand har trukket seg tilbake til slottet sitt denne sommeren. Der furter han og bygger jernbanespor på barnerommet. Han er lei av og aldri komme til tronene, Keiser Franz Joseph har sittet i 65 år, og Franz Ferdinand er lei av at hans kone Sophie ikke anerkjennes av hoffet.

Kapitlene er altså delt inn etter årets måneder, og før hvert kapittel får vi et lite hint om hva som skjer den aktuelle måneden.
Noen avsnitt er korte, bare noen linjer, andre avsnitt strekker seg over et par sider. Noen personer får vi bare høre om én gang, andre følger vi gjennom hele året

Jeg storkoste meg med denne boka! Blandingen mellom hverdagshendelser og den større forståelsen, gir den et helt eget særpreg. Jeg humret og lo, men ble også grepet av skjebner.
Forfatteren er tysk, og utdannet journalist og kunsthistoriker.