Han måtte tenke på en avblomstret løvetann med hvite, lette fnokker, for håret hennes var brusende og neste hvitt som snø. Deretter ble han slått av hvor spinkel hun var, tynn og sped som en kvist. Et barn har født et barn, slo det ham. Det var ufattelig at hun faktisk hadde båret fram en velskapt unge.

Et lite barn har druknet i en dam. Et ubevoktet øyeblikk og så har det aller verste skjedd. De unge foreldrene er sønderknuste, og alt ser ut til å være et uhell.
Romanen har alt man forventer av en krim fra Karin Fossum; en fryktelig ulykke, gode og spennende portretter av de involverte, godt politiarbeid med en uventet utvikling. Og som vanlig er det litteratur på høyt nivå.