Bok

Brás Cubas' posthume memoarer

Utgitt:
2013

Anbefaling

Denne underlige boken er basert på posthume refleksjoner. Det vil si at forfatteren som skriver er død.

Boken er dermed en av veldig få i sjangeren selvbiografier fra den andre siden. Forfatteren begynner med sitt eget dødsleie, et forholdsvis følelsesladet tema å beskrive skulle en tro, men utsagn av typen «graven ble en vugge nummer to» antyder at forfatteren tar det hele med fatning.



Humoren som gjennomstrømmer boka er vanskelig å beskrive, men den er variert, og preget av en form for lun ironi og ikke minst av hovedpersonens intense selvopptatthet. For eksempel når forfatteren reflekterer over forholdet mellom mosebøkene og sin egen bok.



Døden som er så viktig for denne forfatteren dukker stadig opp i ulike varianter, og ledsages av ulike følelser, som lidenskap eller melankoli, sorg kan skildres ambivalent som i «enkemannens ansikt lignet en furet klippe som var blitt splintret av et lyn». En voldsom setning. Klarsynt og dramatisk på samme tid.



Susan Sontag har skrevet et forord som beskriver bokas kontekst. Hvilke forfattere og bøker som har inspirert de Assis. Men hvem var egentlig de Assis? Han var brasilianer, født i 1839 og levde hele sitt liv i Rio de Janeiro. 

Anbefalt av:
Aleksander Kristung
Dato:

Flere opplysninger

Medvirkende
Rugstad, Christian (overs.)
Antall sider
235 s.
ISBN
9788281470095
Form
Roman