En morgen våkner Julia opp til en dag som er blitt seks minutter lenger. Dagen etter går det enda flere minutter før solen går ned. Planetens magnetfelt har kommet i ulage, tyngdekraften er forandret, og planeten roterer saktere. Ingen vet hvorfor, og selv om teoriene er mange er det ingenting noen kan gjøre med fenomenet. Ettersom dagene og nettene blir lengre, først minutt for minutt, så time for time, begynner man å merke forandringer på jorden. Fugler kan ikke lenger navigere og faller derfor ned. De store havdyrene blir like forvirret når både tidevannet er i ulage og havstrømmene snur. Resultatet er masse-utryddelse. Plantelivet reagerer også når dagene blir glohete etter 30-40-50 timers sol-oppvarming, og nettene iskalde etter like lang tid borte fra solen. Den eneste måten å dyrke noe på er etter hvert i drivhus, noe som tærer voldsomt på verdens energi-ressurser. Ozon-laget blir tynnere, og man kan ikke lenger være ute i solen uten å få forbrenning.
Jordens panikk-slagne ledere bestemmer at samfunnet skal følge «klokke-tid» med 24-timers døgn slik vi kjenner det, noe som fører til at Julia ofte går på skolen i natte-mørket og prøver å sove seg igjennom blendende solskinns-netter. Mennesker som velger å leve «naturlig» etter når solen står opp og går ned, må etter hvert prøve å sove seg igjennom 20-30-timers-netter og være oppe i 20-30 timers-dager. Konflikter oppstår mellom gruppene, og midt oppe i alt dette vokser Julia opp. Vi følger henne fra hun er 12 år til hun på slutten av boken er blitt 23 år, og i løpet av den tiden har hun møtt enorme utfordringer både fysisk og psykisk. Dette er en spennende og utrolig katastrofe-roman om en verden på vei mot undergangen. Det er også en flott oppvekstroman om det å vokse opp i en verden som er totalt forandret, og der menneskeheten hele tiden må finne nye måter å overleve på i en verden som ikke slutter å forandre seg.

Anbefales fra ca. 14 år og oppover, og absolutt til voksne!