Jorda som blodet faller på er uten skyld, slik kniven og øksa også er det, og hånden kan heller ikke lastes, bare håndens eier som kunne valgt noe annet, der annet valg var mulig. Det stilner en gråt, en sårhet i skogen, og skogens eget sus tystner også det øyeblikket det skjer. Er det i lettelse over en smerte som slipper taket at skogen også blir stille? En skikkelse går ned en skrent dit det renner en bekk, den bærer noe. Ved bekken bøyer den seg, og det stiger en liten lyd som av en fugl, fulgt av en hvisking:
- Ja, nå skal du få slippe, stakkar, nå skal du få slippe &

Med Som steinen skinner
fortsetter Britt Karin Larsen historien om skogsfinnene fra skogene mellom Hedmark og Värmland, på attenhundretallet. Denne gangen får vi lese om Kerstins og Eriks første opplevelser i et land hvor de allerede på kaien utsettes for «hjelpere» som satser på de nyankomnes godtroenhet. Men mest av alt følger vi Linas og de andres liv videre i de store grenseskogene hvor naturen spiller en like viktig rolle, om ikke viktigere, enn menneskene selv.

Den første boken i serien Det vokser et tre i Mostamägg, ble lansert i Sverige tidligere i år og fikk strålende kritikker i svensk presse.