«i går ringte mamma for å fortelle at britisk etterretningstjeneste
hadde kontaktet henne via telepati mens hun ferierte på gran
canaria. de meddelte at hun, altså også jeg, var av adelig herkomst,
og dette må du bare vite, sa hun, dette må du bare vite.»

Subjektet i denne samlingen skriver seg inn mellom en mor og en datter, mellom fornuft og paranoia, mellom hverdag og drøm. Lillebø skriver med desperasjon, ømhet og dyster triumf. Etter hvert som ytre virkelighet bryter mot indre, trer et skjørt, sårbart og marginalisert perspektiv fram.