Sosialdemokratiet har siden 1930-tallet vært en sentral del av norsk politikk og samfunnsliv. Dette er den første boka på norsk som analyserer sosialdemokratiet som ideologi og politisk praksis.

Sosialdemokratiet: fortid - nåtid - framtid gir en samlet fremstilling som diskuterer de politiske utfordringer i vår egen samtid og for framtiden, med sosialdemokratiets idégrunnlag og historie som utgangspunkt.

Sosialdemokratiet er noe mer enn en nasjonal konsensus. Siden første halvdel av 1800-tallet har det vært en distinkt politisk retning, med klare skiller mot både den borgerlige høyresiden og den ytterliggående venstresiden når det gjelder synet på politiske mål og virkemidler. De endrede samfunnsutfordringene som sosialdemokratiet står overfor har endret seg betydelig, ikke minst over de siste tiårene. Dette har gitt økt usikkerhet rundt hva slags politisk prosjekt sosialdemokratiske partier representerer i dag. Ved å gi mulige svar på denne usikkerheten vil boken derfor være et bidrag både til økt forståelse av norsk og europeisk politikk i dag.

Innledningskapitlet presenterer og diskuterer sentrale begreper og ideer. Bokens øvrige kapitler er gruppert i tre deler. Den første delen, "Fortid", består av tre kapitler om sosialdemokratiets historie i Norge og Europa fram til cirka 1970. Det første tar for seg sosialdemokratiets begynnelse i perioden fra revolusjonsåret 1848 og fram til slutten av den første verdenskrigen i 1918. Det neste tar for seg den omforming av sosialdemokratisk tenkning som foregikk i årene før, under og rett etter den andre verdenskrigen. Bokens fjerde kapittel tar for seg perioden 1945-1970.

Den andre delen, Nåtid, handler om perioden etter 1970. Denne delen består av fire kapitler, og det bærende temaet her er sosialdemokratiets møte med en forandret økonomisk virkelighet og en fornyet opposisjon fra den politiske høyresiden. I det femte kapitlet ser forfatterne med et historisk blikk fram mot vår egen tid, og utover Norges grenser, og argumenterer for at sosialdemokratiske ideer har fått større oppslutning i vår tid. Det sjette kapitlet tar for seg det sosialdemokratiske synet på staten og den økonomiske politikken, rammet inn i en beskrivelse av den norske samfunnsmodellen. Det sjuende og åttende kapitlet i boka er samlet sett en utvidet diskusjon av et sentralt problem i sosialdemokratisk tenkning, nemlig avveiningen mellom individuell frihet og demokrati. I disse kapitlene diskuterer forfatterne også integreringspolitiske spørsmål, samt hva ord som fellesskap og solidaritet skal bety i vår egen tid.

De fire siste kapitlene i boka er gruppert sammen under overskriften Framtid. I kapittel ni er det særlig internasjonale spørsmål som settes under lupen, mens forfatterne i kapittel ti tar for seg et nytt tema som har skapt spenninger i den norske samfunnsmodellen, nemlig forholdet mellom fortsatt økonomisk vekst og et vern av naturen og miljøet. I det ellevte kapitlet er det sosialdemokratiets grunnleggende menneskesyn og spørsmålet om velferdsstatens framtid som står sentralt. Det tolvte og siste kapitlet diskuterer ulike sammenfattende oppfatninger og teorier om hva sosialdemokratiet er og bør innebære.

SE INNHOLD