Vi møter den tafatte og forknytte litteraturstudenten, Sigrid. Hun har forelsket seg i et bilde av en forfatter på smussomslaget av en bok. En dag hvor hun faktisk klarer å rive seg løs fra hybelen og går ut for å trekke frisk luft i Nordnesparken i Bergen, griper forfatteren inn i historien og lar Sigrid støte på nettopp denne forfatteren. Han heter Kåre og er 20 år eldre enn Sigrid. Kåre har akkurat gjort det slutt med kjæresten sin, Wanda, som tilfeldigvis er verdens mest perfekte kvinne. Timingen er derfor ideell til at han og Sigrid innleder en nervøs romanse. Gunnhild Øyehaug leker seg med leserne i fortellingen. "Og her ser vi Sigrid" skriver hun. I forholdet til Kåre blir Sigrid konfrontert med sine bastante feministiske meninger. Hun har for eksempel en veldig aversjon mot "kvinner i store manneskjorter og med nakne ben", et bilde hun mener setter kvinnen i et unødvendig skjørt og ufarlig lys. Senere befinner Sigrid seg i Kåres leilighet nettopp ikledd en av hans store manneskjorter, og med nakne ben.

Vi møter en håndfull andre personer i denne romanen. Alle historiene kretser om det samme temaet som Sigrid og Kåres. De bærer på en intens lengsel etter å finne lykken og å finne seg selv. Forfatteren zoomer oss inn på øyeblikksbilder av de forskjellige personene. Hun hopper elegant fra den ene personen til den andre. Med ett befinner vi oss på havbunnen ved Grønland, hvor Øyehaug lurer på hvordan det står til. Vi tas med på locationjakt i København og vi møter Viggo, som ti år gammel mister en tann. Tanna faller ned i rennesteinen, den blir spist av en laks, som fanges av faren til Linnea. Ti år senere møtes Viggo og Linnea tilfeldigvis, og forfatteren klarer å få oss til å tro at dette er troverdig. Innimellom alle sprellene, tar Gunnhild Øyehaug noen elegante krumspring innom litteraturhistorien.

"Vente, blinke" er en bok utenom det vanlige. Den er elegant og lekent skrevet og er rett og slett en stor leseopplevelse.