High Fidelity
Nick Hornbys roman «High Fidelity» er blitt noe av en ungdomskulturens nasjonalhelligdom i England. Filmen over den er flyttet til en gråmelert del av Chicago.

Men i en glimrende, universell setting, som gjenspeiler så vel «subkulturens» komiske sider som den ærlige rådvillhetens tidsånd temmelig overalt.

I hvert fall vil du garantert gjenkjenne de fleste nerdene i denne oppriktige komedien - opptil flere av dem som noen svært, svært nær deg selv. I særlig grad musikkfreaken og platesjappe-eieren John Cusack, som så å si «bærer» det hele, der han i sterkt frustrert tilstand gir seg selvransakelsen i vold etter at enda en kvinne har forlatt ham.

Sørgmodig avdekker han splittelsen i sitt sinn og stadig nye svakheter i sin karakter - mens han overlater til oss andre å plassere resten av de «avsporede» typene som omgir ham. Fremfor alt hans to «hjelpere» i platesjappa:

Den nervøse og innesluttede vinylfreaken Dick (Louiso) og hans motsetning, meningsdiktatoren Barry (Black). Sammen utgjør de to sider av samme fanatiske sinnelag - sist sett overalt i kulturens undergrunnsmiljøer: De levende leksika, som lever i sine egne univers med hoder fylt inntil eksplosjonsfare av en sinnssvak mengde detaljer om være seg musikk, video, bøker eller - i og for seg - film.