Hovedpersonen i denne franske romanen er en 54 år gamle portnerkone som heter Reneé. Hun oppfører seg slik hun tror folk forventer at en typisk portnerkone skal være: enkel og uvitende. Hun mener at det ikke vil ta seg ut hvis en av hennes stand har andre interesser. Egentlig er hun en belest og intelligent dame, som elsker kunst, filosofi, musikk og litteratur.

Bokens andre sentrale person er en tolv år gamle jente, Paloma, som bor i den samme bygården. Hun har funnet ut at livet ikke er verdt å leve, fordi hun føler det tomt og meningsløst. Hun tilhører en rik snobbefamilie og hun synes rikingene rundt seg er dumme. Hun har derfor bestemt seg for å ta livet av seg når hun blir tretten år.

Disse to menneskene møtes. Det er en rørende skildring av hvordan de nærmer seg hverandre. Tittelen, ”Pinnsvinets eleganse”, er et godt bilde på Reneé, som kan virke puslete og avvisende, men som bak sin ham er et godt menneske og har en raffinert smak. En japansk forretningsmannflytter inn i bygården, og han får mistanke om at portnerkonen er mer enn hun utgir seg for. Mye av spenningen ligger i om det er mulig for henne å komme ut av pinnsvinhammen …

Det er en nydelig historie. Boken formidler livsvisdom på en sjarmerende måte, for eksempel dette utsagnet fra Paloma: ”Vi ser aldri lenger enn til det vi er sikre på, og enda alvorligere er det at vi har gitt avkall på møtet. Den eneste vi møter, er oss selv, uten at vi kjenner oss igjen i disse permanente speilene”.