Noe skjer med forfatteren fra den dagen kona hans blir gravid. Her treffer vi Levi Henriksen på hjemmebane. Han har en stor porsjon selvironi og kommer ofte til kort. Forfatteren selv er oppvokst i et bedehusmiljø og har ikke vært den tøffeste av gutta. Han prøver derfor å gjøre sønnen sin til en tøffing, men oppdager etter hvert at sønnen er mer opptatt av ballettdansing enn fotball. Boka har også høy humrefaktor. Når han skal levere sønnen i barnehagen ser han at de andre barna gråter og klynger seg til foreldrene. Mens Henriksen jr. fryder seg over å ta fatt på leken i barnehagen, vurderer faren å klype gutten i armen for å tvinge fram tårer. Desperate Levi Henriksen vil ikke bare bli anerkjent som en god far av sine barn, men også av andre foreldre.

Vordende foreldre finner mange bøker med formaninger om hvordan man skal skape sunne og harmoniske barn. "De siste meterne hjem" er et nødvendig korrektiv, et kjært tilskudd ikke minst for mannen som føler seg fremmedgjort overfor myk pedagogikk. Av Levi Henriksen kan nybakte fedre lære at det er helt greit å tviholde på en tradisjonell maskulin identitet, men vær forberedt på en smell.

En bok om familiefaren som anstrenger seg for å fylle sin egen fars sko i farsrollen. Her er åpenhjertige refleksjoner omkring frykten for ikke å strekke til og skildringer av situasjoner og problemstillinger som de aller fleste fedre vil kunne kjenne seg igjen i. Og mellom linjene handler det også litt om den store farskjærligheten, den som går gjennom ild og vann. Det er en sjarmerende, koselig og trivelig samling med hverdagslige familiehistorier.