Vi befinner oss på Universitetet i Oslo, hvor den 53-årige litteraturprofessoren Francis Meyer motvillig starter opp vårsemesteret. Francis Meyer er en velslipt aktademiker, skilt, god økonomi og med en gift elskerinne. Dette halvåret hadde han sett frem til undervisningsfri for å vie seg til forskningen, men instituttsjef Gerd Hellmann (”Hellwoman”) pålegger ham å gjennomføre Nordisk Lyrikk fra 1700 – 2000.

Blant studentene sitter Nadia Reza Lindtner, 27 år og halvt iransk, og Francis Meyer blir blendet av den vakre studenten. Nadia lanserer en teori om at lyrikk rett og slett handler om lidenskap, og fra dette øyeblikket mister den sindige Francis Meyer fullstendig fotfeste. Fra nå av handler alt om nettopp lidenskap. Nadia ønsker Francis Meyer som veileder i sin masteroppgave om Dorothea Engelbrecht, en oppgave han går inn i med stort engasjement. Da Francis Meyer kommer over et 300-år gammelt hittil ukjent Petter Dass manuskript, som kaster lys over korrespondansen med Dorothea Engelbrecht, ser han på dette som en gylden anledning til å hjelpe Nadia.

Henrik Langeland har skrevet en ironisk satire som er underholdende fra første til siste side. Vi følger Francis Meyer som ut over i boken tar helt av i sin lidenskap for Nadia. Han inviterer henne med på turer til Bergen og København, under påskudd av å lete etter flere brev til masteroppgaven. Da Nadia nevner at hennes største ønske er å møte Umberto Eco, setter Francis Meyer alle krefter i sving for å invitere den berømte forfatteren til å gi en forelesning i Universitetes aula.

Forfatteren selv opptrer også i boken, da suksessforfatteren med drag på damene, Henrik Langeland, dukker opp som innleder på et litteraturseminar. Boken er full av vittige, avslørende og pikante beskrivelser fra universitetsmiljøet. Morsom lesning!