Tittelen på boka får en til å tenke på hvitt, uskyld og sunnhet. I denne boka er det uskyld, men også det stikk motsatte, - en grusom skildring av moderne mennskehandel. Dette er ingen bok man koser seg med, men det er en viktig og nødvendig bok!

Hovedpersonen, Dorte, er 15 år gammel og bor sammen med moren og storesøsteren Vera. Den høyt elskede faren er død. De måtte derfor selge huset sitt i Hviterussland og bo hos noen fjerne slektninger på landsbygda i Litauen. Dorte er en snill og lydig datter, og prøver å hjelpe moren så godt hun kan. Hun er forelsket i bakersønnen Nikolai, som er en gutt som respekterer Dorte. Den lille familien lever i ytterste fattigdom. Moren sørger over tapet av ektemannen og klarer ikke å gi Dorte den støtte og omsorg hun trenger. Storesøsteren lever sitt eget liv og er stort sett sint på alt og alle. En dag blir det klart at de kommer til å bli kastet ut av leiligheten. Dorte må skaffe seg arbeid. Hun blir tilbudt en svært godt betalt jobb på en kafé i Sverige og skal reise sammen med en venninne. Moren vet ingenting, Dorte vet godt at moren kommer til å nekte henne å reise, men hun lurer seg allikevel av gårde. Venninnen møter ikke opp, men det gjør derimot to menn i en bil, og de lover at venninnen skal komme etter. Nå begynner det som skal bli veien til den virkelige elendigheten for 15-åringen. Dorte er totalt uforberedt på den grusomheten som finnes i verden. Vi følger henne fra Litauen til hun til slutt ender opp i vår egen hovedstad. Som så mange, mange andre.

Dette er en historie som fanger leseren fra første side. Det er levende mennesker vi møter, og man tenker at Dorte kunne være hvem som helst. Boka er en skildring fra en virkelighet som dessverre er så altfor sann.