Etter en noe uheldig opptreden som matleverandør i et bryllup hvor 200 gjester blir matforgiftet, begynner den gode Svendsen å føle seg motarbeidet av alle. Det er selvfølgelig ikke hans skyld at han fikk dårlig kjøtt av leverandøren. At en usympatisk journalist finner det for godt å skrive om miseren i lokalavisa. Et oppslag Svendsen selv mener fører til at alle trur han er kokken som lager mat med en finger i sausen og en finger i rompa. Johannes Svendsen er mann med få sympatiske trekk. Han framstår som en anti-intelektuell mann som skuler mistroisk til innvandrere, vegetarianere, naboer og generelt alle som ikke deler hans ideer om hvordan verden bør være.

I og med at historien fortelles gjennom Svendsens øyne, blir alle disse avvikene forsøkt bagatellisert og rettferdigjort. Det er Svendsen som har rett, og skulle han i et fortvilet øyeblikk innse at noe han gjorde slett ikke var bra, ja så var det gjort i beste mening – det må vel alle forstå. Historien starter etter at Svendsens catering er oppe på beina igjen. Men på veien dit har han mistet både kona og sønnen sin på seks. Han ser kona på en parkeringsplass i Drammen i en litt for ”vennskaplig” omgang med en mannlig venn. Deretter tar forfatteren oss med bakover i tid. Forfatter forteller hele historien fra det katastrofale bryllupsoppdraget og opp til dags dato. En skildring av en manns desperate kamp for å holde liv i både familien og firmaet.
Det serveres hele veien ypperlige skildringer av et moderne samfunn hvor problemene oppstår både til høyre og venstre. Alt fra hvordan hanskes med naboene til å hanskes med det offentlige. Og alt fortalt gjennom øynene til en mann som mangler det meste av antenner og selvinnsikt.