Fortiden slipper aldri taket og dette kjenner Paavo på der han ligger i sykehussengen etter et hjerneslag. Mye er slettet fra minne, mens så dukker deler av et levd liv opp. Han minnes Kyllikki, sin kjære avdøde kone. Han husker sønnen som arbeider i St. Petersburg med å forgylle kuppelen på Isakskatedralen og som har søkt tilflukt hos Gud. Tiden er knapp for Paavo, men livsviljen er sterk. Han ser det som sin siste livsoppgave å redde sønnen fra Gud. Hotakainen har et underfundig språk. Her er humor, sorgmuntre episoder og historier i historien. Samtidig er det en samfunnsaktuell bok om vesentlige tema som liv og død, tro og ikke-tro.