Skolestyret sendte hvert år ut spørsmål til skolene om å få oversikt over

• døvstumme mellom 6 og 21 år som ikke var tatt opp i døveskoler
• blinde mellom 8 og 21 år som ikke er tatt opp på blindeskole
• åndssvake mellom 8 og 21 år som ikke er tatt opp på åndssvakeskole.

Svaret fra skolene forteller at det ikke var noen nye å melde. Det må ha vært meldt barn tidligere, for Direktøren for Abnormskolevesenet (sic) sendte et brev til skolestyret og spurte etter A.J.H., en 12-årig gutt på Vettre som ble vurdert til plass på «Torshov offentlige aandssvakeskole». Guttens far var født i Sverige. Vi vet ikke mer om guttens skjebne, men han ligger begravet på Asker kirkegård sammen med familien.

Skolen var opprettet i 1878 for «aandelig abnorme Piger». Fra 1908 var den åpnet for både jenter og gutter. I dag heter stedet Torshov Kompetansesenter.

Ut fra andre dokumenter kan vi lese at ei jente A.P. på 14 år oppholdt seg på denne skolen. Kirkebøkene kan fortelle at 12-åringens far var fadder til jenta. Begge fedrene jobbet med isskjæring. Tre år senere i 1915 dør jentas mor, og faren sitter igjen med 8 barn, 5 av dem under 20 år. Hvor ble det av dette pikebarnet Pedersen? Hennes sjanser i livet var ikke store.

En hjerteskjærende historie

Blant papirene ligger det et brev fra Røstad skole for evneveike i Levanger. Denne skolen ble startet i 1903. I avisen Nordre Trondhjems Amtstidende fra 30. juli 1903 står det:
Fredag forrige uke var en stor dag for Levangers innbyggere. Endel åndssvake bestemt for Røstad skole skulle nemlig komme med tog halv to. Hvilken begivenhet for de nysgjerrige byens barn. Å hvor morsomt! Tenk 30 stykker av samfunnets stebarn - det blir noe å se. Hvorledes montro de ser ut, er det virkelige mennesker? (...)
Videre kan man lese at både gamle og unge, allmuen og sosieteten var møtt opp på stasjonen for "å se disse besynderlige skapningene".

Det var altså hit askergutten H.O.E. ble sendt 1. september 1911 Han er registrert i Asker 1910 hos familien sin med foreldre og 8 søsken. Han blir altså gitt opp av skolen allerede på sommeren 1912. Les brevet fra skolen i Levanger. Stakkars gutt. Vi vet ikke hvordan H fikk det etter at han var hentet på Kristiania Østbanestasjon kl. 11.55 lørdag den 29. juni 1912.

Han døde 8. mars 1950 og er begravet på Asker kirkegård. Graven er slettet.

Lærerne

Lærere i 1912 var:

Jørgen Næss, Halvdan Lund, H. Simensen, Thorvald Lund, Klaus Sørdal, Edvard Larsen, R.A.G. Rustøen, L. Augestad, G. Thuen, A. Eftestøl, Oluffa Brudevoll, Elene Karud, Karen Lund, Anna Ravnsborg, Borghild Næss, Karoline Jøssong, Anna Aas, Laura Todsen og Ragnhild Christiansen.

Hva slags bakgrunn hadde de? Hva slags utdannelse? La oss prøve å finne ut noe mer om en av dem.

Ragnhild Magda Constanse Christiansen var født 20. mars 1885 i Kristiania der faren var blikkenslagermester. Bestemoren er enke og bodde sammen med familien da Ragnhild ble født. I 1900 har hun fire yngre søsken, og familien har flyttet til en leilighet ved Sofienbergparken. Hun gikk ut fra Sofienberg skole i 1909 med toppkarakterer i alle fag. Hennes lærerinne skriver at hun er en sjeldent alvorlig og samvittighetsfull ung kvinne, med fast vilje, meget arbeidsdyktig og meget intelligent.

Hun tok Kristiania Handelsgymnasium i 1902 som 17-åring og jobbet på kontor til hun fullførte Kristiania Lærerskole i 1911, også her med de beste karakterer. Hennes to år yngre bror er ferdig lærer i 1910 og har nok motivert henne for denne utdannelsen.

Som nyutdannet lærer uten praksis søkte hun stilling på Solberg skole i 1911. Skolestyret må ha blitt meget imponert over hennes papirer, og hun ble ansatt. Kanskje ble livet ut på Askerbørskogen for rolig og kjedelig for byjenta fra hovedstaden. I 1912 søker hun om stilling på Jansløkka og fikk den i konkurranse med 15 andre søkere.

Der møtte hun Jørgen Næss som var 69 år gammel, lærer, kirkesanger og bankkasserer. Disse funksjonene hadde han tatt over etter den legendariske Martin Wettre i 1895. Samtidig som 27 år gamle Ragnhild gleder seg til å begynne på en sentrumsskole, søker Næss om å få benytte en hjelpelærer. Han skriver at han er i full vigør, men arbeidssituasjonen på skolen er tung, og han har arbeidet 50 år i skolen. Han skriver at hans forgjenger Martin Wettre hadde en slik ordning i 8 år. Vi vet ikke hva det ble til.

Men tilbake til Ragnhild Christiansen. Hun kan ikke ha blitt lenge på Jansløkka, for på et skolebilde i 1915 er hun ikke med. Vi har ingen opplysninger om hvordan denne meget skoleflinke lærerinnen fungerte på Jansløkka. Kanskje lengtet hun tilbake til storbylivet. I 1923 er hun ansatt på Tåsen skole og bor sammen med sine gamle foreldre på Sofienberg.

Frøken Ragnhild Magda Constanse Christiansen som hadde sine første lærerår i Asker, døde i Oslo i juli 1959, som frøken Christiansen, 74 år gammel. Tenk om hun kunne ha skrevet ned sin historie…

Elevene ved Jansløkka i 1915

Utro tjener

Det var flere enn Jørgen Næss som hadde jobb i bank ved siden av lærergjerningen. Herr Østern som var formann i skolestyret, må ha satt kaffen i halsen da han åpnet et brev fra lensmannen datert 3. juni 1912. Der sto det at NN var arrestert for underslag i banken. Han bedyrer sin uskyld i brev til skolestyret, men velger til slutt å si opp høsten 1912 på grunn av den «mistænkeliggjørelse.» han utsettes for. Familien flytter fra Asker og må få penger av fengselsvesenet for å overleve.

Fritt skolemateriell

Asker Arbeiderparti fremmet i 1905 forslag om fritt skolemateriell for elevene. Høyre gikk mot dette, men forslaget kom opp igjen hvert år til det ble vedtatt fra 1. april 1912.

Lærerne Brudevoll, Karud, Simonsen og Sørdal var utnevnt til en komite som skulle komme med forslag til skolestyret om innkjøp. Komiteen fremmet forslag om innkjøp av skrivebøker med forskrifter, tilsvarende linjehefter, rutebøker, kladdebøker, trekkpapir, penneskaft og penner, blekk og blekkhus, tegnebøker, harde og bløte blyanter, tegnegummi og tegnepasser og linjal. Den enkelte skole skulle komme med antall av alt dette, og skolestyret skulle sette opp anbudspapirer til ulike leverandører.

Komiteen ville av «sparsommelighets hensyn» helst at penner og blyanter skulle ligge på skolen til felles bruk, men gikk mot dette på grunn av smittefaren! (Sic)

Elever

Ved skoleårets begynnelse var det 697 ever i Askerskolen. Elever i småskolen (1-3 klasse) hadde kvinnelige lærere. I storskolen dukket mennene opp. Småskolen hadde 30 timer i uka, mens storskolen hadde 36. Ved overgangen fra småskolen til storskolen måtte elevene ha en oppflytningsprøve. Hvis denne ikke ble tilfredsstillende løst, «dumpet» man og måtte gå et år om igjen.

I 6. klasse ble det holdt en prøve i deler av fagene geografi, historie og naturfag. Karakteren skulle regnes med i avgangskarakteren. Etter 7. klasse var det avgangsprøver, 2 dager skriftlig og en dag muntlig. Karakteren 1 var den beste, 6 den dårligste. I en oversikt fra sommeren 1912 er alle avgangselever notert med karakter. Holmen skole kom best ut. Eller hadde de snillere lærere?

Skolen hadde planer i alle fag på alle trinn med definert måloppnåelse. Altså intet nytt under solen!

Annet

• Asker skolestyre søkte amtsskolestyret om å få dekket halvparten av beløpet til innkjøp av et orgel til kr 380. Svaret var at det fantes gode orgler til 200 kroner – og det ble gitt kr.100.
• Kirkedepartementet ga 15 kroner til hver skoles skolebibliotek.
• Skoletannlegespørsmålet er oppe for første gang. Johan Brun er kongens tannlege og bor på Borgen. Skolestyreformann Østern inviteres til et møte i «Kitty Wentzels hus Lilleborgen» for å drøfte saken.

 

Skrevet av: Jon Christofersen, Asker desember 2020