Hopp til hovedinnhold

Billingstad skole

Høsten 1978 stod Billingstad skole ferdig, og lærere og elever kunne flytte inn i en ny og vakker skolebygning.

Billingstad skole. Foto: Krogsveen

Skolebygningene


Skolehuset fra 1978 hadde klasserom for to paralleller 1 – 6. Musikkrom, gymsal med dusjrom, tilfluktsrom, grendehus og femårsklubb  i kjelleretasjen.  I hovedetasjen var det planlagt «Åpen skole», det ble endret til fleksible løsninger med skyvedører.  Biblioteket var kjernen i hovedfløyen. I tillegg til klasserommene var det grupperom, lokaler for sløyd, keramikk, håndarbeid , lærerværelse, 3 kontorer og lager. Håndarbeidsrommet ble også benyttet til heimkunnskap. Over hovedfløyen var det 3 hemser.

Det ble behov for flere klasserom. I 1994 ble det satt opp et anneks B med fire klasserom, nytt rom for matlaging og en hems med grupperom.

I 1997 kom skolereformen, og seksåringene ble nå de nye førsteklassingene. Det kom vedtekter om arbeidsplasser for lærerne. Keramikkrommet ble omgjort til små båser til det bruk.

SFO benyttet førskolelokalene og også fagrommene.

I 1998 ble Hvalstadelevene overført til den nybygde Hvalstad skole. Fra starten i 1978 til våren 1998 kom Hvalstadbarna gående Skustadgata helt fra Hvalstadåsen, Solstadlia og Brusetfaret. Det var en lang skolevei, men en vei som ga mange opplevelser underveis. En gang fikk en gruppe barn oppleve fødselen av et føll, en gang fant den samme gruppa en død hoggorm som ble dissekert i klasserommet.

Høsten 2017 stod ytterligere et skolebygg C med to nye klasserom ferdig på eiendommen.

Foto: Eldfrid Hovden

Beliggenheten


Holmen barneskole fikk den nye motorveien for tett innpå seg. Kommunestyret gjorde vedtak om at ny skole skulle bygges på Billingstad. Høsten 1978 kunne elever og lærere flytte inn i den lave, rødmalte, vakre trebygningen. Skolen fikk en enestående god beliggenhet. Skogen står tett innpå – åpen for lek og lærdom. Åstad naturreservat med Åstaddammen og Stokkerelva/Neselva noen minutter unna.

Kort vei til Berger gård, som tok imot skoleklasser til dyrestell og potetplukking.

Gang/sykkelavstand til Semsvannet og Vestmarka, stier som egner seg til natursti, små skoger som egner seg til bærturer og orienteringsløp. Et variert dyreliv – frosk, fugler, maur, rev, rådyr. Jorder egnet til skiarrangementer.

Historiebøker forteller om området fra mange år tilbake. Gårdshistorie, kirkehistorie, kulturhistorie, kunsthistorie, litteraturhistorie. I skoleskogen er det tydelige spor etter en gammel hulvei. Ved byggingen av boliger på Åstadryggen er det tatt hensyn til hulveien. Billingstad Historielag har laget en fin kultursti i nærområdet. Nærmiljøet med mange villaveier og veikryss som egner seg godt til sykkelprøven og til øvelser på forhånd.

Sykkelavstand til sjøen, i mange år til biblioteket på Holmen, idrettsanlegget på Holmen, Landøya bad, Asker Museum, Vestmarka, til kirkene Holmen og Tanum, til kalkovner (Slependen og Brønnøya). Skiløypa fra Holmenområdet til Vestmarka går forbi skolen.

Gangavstanden til Billingstad stasjon ga greie muligheter til å bli kjent med kulturinstitusjoner i Oslo.

Skolens pedagogiske profil


Mediateket

Et av rommene på den nye Billingstad skole var Mediateket. Det var et stort fint rom, plassert sentralt i bygningen. Rommet hadde dører på alle fire veggene, slik at alle klasserom hadde kort vei til og fra. Mediateket ble etter hvert et sentralt rom for hele skolens virksomhet.

Biblioteket var en viktig del av Mediateket. Alle klassene hadde faste låne/lesetimer her. Elevene fikk bibliotekopplæring og kunne etter hvert finne og registrere bøker selv. Sentralt fikk skolebibliotekene stor oppmerksomhet i denne tida. Asker kommune ville styrke skolebibliotekene. De satte i gang bibliotekkurs for lærere, og de økte timetallet for skolebibliotekarene. Nå ble det tid til mer enn innkjøp og registrering av bøker. Det ble tid til lesestimulering, og det ble satt i gang leseprosjekt i klassene. Bibliotekaren kunne hjelpe med bøker som passet den enkelte elev og finne bøker og materiell til gruppearbeid.

For å stimulere elevene til mer lesing, ble det hvert år holdt «Bokuke» med ulike temaer som bl.a. diktskriving, eventyrskriving og krim/spennings -fortellinger. Elevene kunne også skrive bokanmeldelser på «føtter» klippet ut på papir, og disse ble satt opp rundt hele biblioteket og i klasserom.

Skolebiblioteket. Foto: Elsa Holth

Skolebibliotekaren inviterte ulike forfattere som bl.a. Torill Thorstad Hauger, Vigdis Hjorth og Vivian Zahl Olsen. Besøkene stimulerte elevene til mer lesing og glede.

Det var viktig at ledelsen på skolen var interessert i å styrke skolebiblioteket. Det ble bevilget penger til nye bøker, og det var viktig stimulering når både skolebibliotekaren og lærerne gjorde jobben med å formidle, fortelle fra, og lese høyt for elevene.

I Mediateket var det også kunstutstilling med «Månedens kunstner». En av lærerne med engasjement og kunsthistorie som fag, tok ansvar for å henge opp og bytte bilder. Hun formidlet kunnskap om bildene og kunstneren til klasser og lærere. Skolen hadde også vandreutstillinger som rullerte mellom skolene i Asker.

Data

Asker kommune ville satse på data i skolebiblioteket. Høsten 1995 ble alle skolebibliotekarer innbudt til kurs i data. De skulle nå lære å legge om fra kortsystem til elektronisk dataregistrering i MikroMarc. På Billingstad ble det innvilget 9 klokketimer pr. uke til arbeid i biblioteket og 3 timer til katalogisering.

I 1996 ble det satset videre på skolebiblioteket, og det ble bygget et eget lite kontor på 9 m2 i mediateket/biblioteket til skolebibliotekaren. Det ble kjøpt inn to nye datamaskiner til biblioteket.

Alle bøkene ble nå katalogisert inn i Micro Marc systemet. Senere bestemte Asker kommune at alt skulle konverteres til «Bibliofil», det samme systemet som Asker bibliotek bruker, og det ble gjort.

For elevene ble det også en ny tid. Det ble laget årsplaner for skolebiblioteket som omfattet alle klasser. Det å bli kjent i biblioteket med låneordning, bokbehandling, brukeropplæring, og det å få ansvar for eget bibliotek sto på planen. Elevene ble registrert i utlånsmaskinen med navn, klasse og egen kode på eget utlånskort. Dette gjorde at utlån av bøker ble mye enklere enn før. Nå var det bare å skanne koden på lånekortet, få opp navnet sitt, og så skanne koden på den boka de ville låne. Det ble morsommere og mer spennende å låne bøker, og utlånet steg kraftig etter dette.

Systemet fungerte fint, og hver klasse fikk en fast bibliotektime i uka lagt inn på timeplanen. Læreren hadde ansvar for sin klasse, og med årsplan for biblioteket visste de hva hver klasse måtte lære seg. Noen elever fra 7. klasse ønsket også å fungere som hjelpere for medelever, og til rydding av bøker på plass. Etter at bokkatalogen ble elektronisk, var skolebiblioteket i praksis åpent i hele skoletiden.

Tiltak for miljø, trivsel og kulturell/sosial læring


Skolens fellesprosjekter

    • Temauker. «Vi pynter skolen». «Fremmede land». Lage skolefane. Blande elever fra flere klasser i grupper: Male og tegne -  Keramikk – Pappmaché - Tekstiler – Macramé – Collage

 

    • To ganger veggmalerier til utsmykning på Billingstad stasjon. Et stort landskapsbilde til Hvalstad stasjon. Alle skolens elever laget keramiske blomster, fisker og fugler til bildet. Til avdukingen fikk alle på skolen reise gratis med toget til Hvalstad – der leder av elevrådet overrakte bildet til NSB. På begge steder ble utsmykningene borte da de pusset opp stasjonsbygningene.

      Bildet til Hvalstad stasjon. Foto: Eldfrid Hovden

 

    • Karneval, maskeradeskirenn, «Grand Prix», «Billingstadiade» (etter Lillehammer-OL)

 

    • Dansekurs – Lære polonaise - Jazz

 

    • Besøk av «Rikskonsertene» i gymsalen

 

    • Felles førjulsfest og sommerfest i gymsalen med elevopptreden – sangspill - skuespill

 

    • Bretting av 1000 papirtraner, sendt til Hiroshima til femtiårsmarkeringen i 1995. En periode valgfag på tvers av klassene.

 

    • Reflekstelling, skikilometertelling i klassene med utdeling av diplomer



Klasseprosjekter

    • Besøk i klassen av forfattere, kunstnere, musikere, foreldre med sin fagkunnskap

 

    • Følge med på barnesiden i aviser, skrive innlegg

 

    • Prosjekt «Skrive bok», alene eller sammen med andre

 

    • Gjøre forsøk i klassen med å så frø, studere liv og utvikling av egnede dyr: Fra rogn til frosk – Fra egg til kylling – Maurenes liv – Fra larve til sommerfugl -  disseksjon av fisk.

 

    • Praktiske forsøk til egnede emner: Lage papir – spikke seljefløyter - studere snøkrystaller med forstørrelsesglass

 

    • Regelmessig høytlesing av barnelitteratur mens barna spiser nista

 

    • Foreldrefester før jul og sommerferie med teater og annen underholdning av elever

 

    • Samle penger til et fadderbarn, SOS barnebyer, Akershusprosjektet eller annet



Andre ting som er vedt å nevne

    • Lærerne deltok i en rekke kurs, i Asker og andre steder: Pedagogikk – spesped -  musikk og dans – kunsthistorie – miljølære («Tilfellet Tellus» fra UIB) – Steinerskolepedagogikk - data – norsk – matte etc. Over flere år benyttet vi Lion´s program «Det er mitt valg» mot mobbing – etter at alle lærerne hadde deltatt i innføringskurset.

 

    • Elevrådet fikk praktiske oppgaver: Male paradiser i skolegården, snekre fuglekasser, legge blomsterløk om høsten, stelle bed om våren.

 

    • Godt samarbeid med foreldrene. Foreldre deltok i turer og utflukter. Foreldrene på 4. klassetrinnet arrangerte festlighetene på skolen etter 17.mai-toget – med leker og underholdning, mat og drikke.

 

    • Styrkende av miljø og samhørighet i skolesamfunnet var det som lærerne opplevde sammen: Lærerrådsmøter, private sammenkomster, den årlige sommerturen - med eller uten overnatting, studieturen til Danmark, nært samarbeid med helsesøster og vaktmester, rektor og vaktmester som viste seg ute i friminuttet.  – Til ti-års-jubiléet  framførte lærerne «Prinsessen på erten» som skuespill. 17. mai sang lærerkoret Askersangen med egen dirigent.



Liv og lærdom utenfor skolestua


Oppgaver i skogen. Foto: Eldfrid Hovden

Biologi

Skolen ligger midt i et rikt naturområde: «Skoleskogen» (Åstad)  –  Stokkerskogen  – Åstaddammen med bekk og elv – Vestmarka – Sandungen – Semsvannet – Skaugumåsen – Grønlia - Tanumskogen. Dette ga oss en rekke muligheter til å bruke naturen i undervisningen: Dyr, planter og trær, plukke bær, spikke seljefløyte, tegne. (Plukke og lage neslesuppe, nypemos, blåbærsyltetøy o.a.) Et variert terreng til å lage orienteringsløp og natursti i. Bakker og jorder til vinteraktiviteter nær skolen. Søppeldugnad langs Neselva.

Historie

Besøk på Asker Museum, ute og inne. Aktivitetsdagen med matlaging, husflid, håndverk - var fast på planen for klassene på fjerde trinn. Vi la ellers vekt på klasseturer til historiske steder: Folkemuséet – Historisk Museum -  Akershus Festning – Vandring i Gamle Oslo – Teknisk Museum – Naturhistorisk Museum på Tøyen - Eidsvollsbygningen – Oscarsborg – Tanum kirke - sykkeltur til kalkovnene på Slependen og Brønnøya – Sjøfartsmuséet – Vikingskipene – Skibladner – Prøysenstua – Stein skole på Nes.

Fra hagen på Asker museum. Foto: Eldfrid Hovden

Næringsliv

En dag med dyrestell på Berger gård var vanlig. Noen klasser hadde også potetplukkingsdag på Berger. Grønnsaktur til Ravnsborg gartneri med etterfølgende suppekoking. Besøk på brannstasjonen og meieriet, produksjon av skoleavis hos Asker og Bærums Budstikke.

Potetplukking på Berger. Foto: Eldfrid Hovden

Sport og idrett

Skolelag deltok i diverse mesterskap og kom hjem til Billingstad med pokaler (håndball, fotball, basket, «Nesøya rundt»). Ellers var det skidag til Semsvannet eller Sandungen, skitur fra Sollihøgda og hjem, skøytedag i Askerhallen, slalåm i Kirkerudbakken, båtdag på Børsholmen, tur til Holmenkollen, friidrett og lagsport på skolen.

Kunst

Vi fikk arbeide på kunstverksted på Henie Onstad kunstsenter  og i andre etasje i Det gule huset.  Besøk på Barnekunstmuséet, Munchmuséet, Nasjonalgalleriet og Henie Onstad.

Overnattingsturer

På sykkel eller med hjelp av foreldre med bil til Vestlia, Tveitersetra, drengestua på Solli, telttur til Rabben i Vollen, med Skibladner til Lillehammer. Vi gjorde forarbeid både til dagsutflukter og overnattingsturer. Elevene skulle vite hvorfor vi dro til stedet, hva vi skulle arbeide med og undersøke. I skogen var det oppgaver om trær og planter, eventuelle spor etter dyr. Hvis vi var i nærheten av dammer, kunne det også være om smådyr i og ved dammen. Ved kysten naturligvis oppgaver om livet i fjæra.  Elevene var inndelt i grupper, og fikk bestemte oppgaver. På overnattingsturene hadde vi et fastlagt program for dagene, med arbeid, spising, fritid og underholdning. Etterarbeid og oppsummering i klasserommet. En far eller mor var ofte med - til støtte for lærer og elever.

Leirskole

Vi reiste til flere forskjellige steder – Rondane – Skurdalen – Kinsarvik - Spiterstulen. To sjetteklasser takket for oppholdet i 1989 med et maleri av Svellnosbreen med keramikkbarn i tau på brevandring.  Bildet henger ennå i spisesalen på Spiterstulen. Eleven som malte breen, er som voksen blitt anerkjent kunstner.

Takk for sist til Spiterstulen. Foto: Elsa Holth

Kirketurer

Førsteklassene fikk omvisning i Holmen kirke. Ellers gikk vi samlet til gudstjeneste før jul og påske. Da vi fikk KRL-fag istedenfor kristendom, ble kirkegangen frivillig. Vi hadde også i mange år 17.mai-gudstjeneste etter gangen rundt Skaugum.

Holmen kirke. Foto: Eldfrid Hovden

Rektorer


1978 – 1996 Bjørn Skarpaas

1997 – 1998 Marit Melås

1998 –2014 Nanna Bente Langdal

2015 – 2017 Bjørn Torgersen

2017 -  d.d  Mette Bergsjø Karstensen

Skolens nettside

Mer om Billingstad

Forfattere: Else Heimvik, Elsa Holth og Eldfrid Hovden