Branntårnene på Haveråsen

Sommeren 1928 ble det bygd et 13 meter høyt tårn av tommer på toppen av Haveråsen. På denne tida ble det etablert et nett av slike brannvaktstasjoner på Østlandet for at skogbranner skulle bli raskt oppdaget.

Foto: Anders Beer Wilse (1929)

Stasjonene skulle ligge så tett at ethvert brannsted kunne peiles inn fra minst to stasjoner. I Oslo og Akershus var det på dette tidspunkt 13 tårn. Nabostasjonene til Haveråsen var Gjevlekollen i Lier (Finnemarka), Gyrihaugen på Krokskogen, Kjerkeberget og Skjennungsåsem i Nordmarka og Haukåsen i Østmarka.

En forutsetning for utbyggingen var at telefonnettet nå var så godt etablert at det var mulig å få meldt brann til stasjonene. Fra Haveråsen ble telefonledning trukket til Rustan og knyttet til Asker sentral. De fleste telefonsentralene på landet var imidlertid stengt om søndagene. Fylkesmennene kunne påby at sentralene skulle holdes åpne når det var fare for brann.

Akershus skogselskap sto for byggingen av vakttårnet på Haveråsen, mens forsikringsselskapet «Skogbrand» betalte regningen. Vedlikehold og drift var Skogselskapets ansvar. Skogfullmektig O. Stamnes ved Bærums Verk var selskapets tilsynsmann, og han organiserte vaktholdet. Som vaktmann var i hvertfall Hans Thoresen (f. 1873) engasjert. Han bodde i Sylling, men kom fra Linnaberget. Noen sier at også broren Karl Thoresen Linnaberget hadde oppdrag som vaktmann. Lønna var kr 6,- døgnet i 1931.

Fra starten av var det vakt på Haveråsen lørdag, søndag og mandag fordi faren for brann var størst når folk dro til skogs i helgene. Hvis det var særlig tørt, ble vaktholdet utvidet til hele uka.

Vaktmannen holdt til i ei vakthytte på ca. 3x3 meter i toppen av tårnet. Oppe i tårnhytta var det ikke ovn. Da Hans Thoresen en gang var nede på bakken og gjorde opp kaffebål, ringte telefonen. Det var vakta på Gyrihaugen som hadde observert røykutvikling i traktene ved Haveråsen!

Vi vet ikke hvor mange år vaktholdet pågikk, men i 1942 var tårnet på Haveråsen ikke lenger i brukbar stand, og i 1944 var det revet. Nå begynte en lang prosess for å finansiere et nytt tårn. Både staten, fylket og Asker og Bærum kommuner ble bedt om å bidra. Først i 1953 tilbød «Skogbrand» seg å finansiere nytt tårn av stål. På sensommeren 1955 var tårnet reist, men hytta på toppen var ikke på plass. Byggingen ble ikke fullført, og så vidt vi kjenner til, ble det nye tårnet aldri tatt i bruk til sitt egentlige formål. Derimot var det populært for turfolk å klatre opp og beundre utsikten.

På 1960-tallet ble stadig flere av brannvakttårnene tatt ut av bruk, og i 1969 skrev Akershus skogselskap den første kontrakten med Ringerike flyklubb om overvåking fra fly i stedet. I 1972 besluttet selskapet at branntårnet skulle rives. Haveråstårnet ble tatt ned i 1974, og nå står bare noen betongfundament tilbake. På lokalt initiativ er tre av tårnene i Akershus bevart.

Folk forteller om branntårn på mange andre steder enn der det virkelig har stått slike tårn. De forveksler branntårn med observasjonstårn for å måle nøyaktig beliggenhet av trigonometriske punkter. Slike tårn var det mange fler av, men de fleste av dem er også borte nå. Med satellittbasert posisjonsbestemmelse er det ikke lenger bruk for dem.

Ukjent artikkelforfatter

Kilder:

25-års-beretning for «Skogbrand» 1937 med oversiktskart for Østlandet
Oslo og Akershus Skogselskap 75 år 1900-1975
Årsberetningene for Akershus Skogselskap / Oslo og Akershus Skogselskap
Asker og Bærum Budstikke 13/8-1928
Opplysninger fra Signe Delphin (f. Rustan), Erling Persbråten og Erling Kroken