Bondilia med Andreas Singdahlsen, Dyre Vaa og Hermann Bendixen

Sognepresten i Asker, senere biskop Jacob Neumann, skrev i 1817 om Askerelva at den under Vardåsens østre side, løp inn i det smale Bondivannet «om hvilke der hersker et fryktelig alvorligt stille da det er innhegnet av klippemure mot øst og vest - og har ingen kyster til beboelse».

Kunstatelieret i Bondilia med Bondivannet neddenfor. Tegnet av Karl Nilsen

Av Karl Nilsen

Sognepresten i Asker, senere biskop Jacob Neumann, skrev i 1817 om Askerelva at den under Vardåsens østre side, løp inn i det sma­ le Bondivannet «om hvilke der hersker et fryktelig alvorligt stille da det er innhegnet av klippemure mot øst og vest - og har ingen kyster til beboelse».
Denne beskrivelsen er nesten som å stå foran et av Herman Bendixens sommernattsbilder fra Bondivannet med tung Vardåsen-skog mot vannkanten. I en av Neumanns klippemure mot øst har den gamle husmannsplassen under Bondi klort seg fast. Navnet Bondimarken står det i gulnede papirer om den og dens oppsittere. Den siste av dem het Hans Bondimarken.

På folkemunne lå plassen i det såkalte «Askerstøkket» etter
Knud Asker, som en kort tid eide Bondi, men holdt tilbake Bondi­ marken og deler av vannet. Han var storeksportør av is, og benyttet vel husene i Bondilia eller Bondimarken til oppholdsrom for hester og isarbeidere. Det senere atelieret til høyre var stallbygg, og det lave tilbygget til venstre var det opprinnelige krypinn.

Maleren Andreas Singdahlsen kom flyttende fra Berg ved Sem og kjøpte Bondilia i 1907 og bygde den gamle plassen fullstendig om med bl.a. et høyere tilbygg mot vannet. Dette ble ekteparets bolig resten av deres liv. Han døde i 1947, og fruen, Aagot, i 1953.

Aagot og Andreas Singdahlsen hjemme i Bondilia
Aagot og Andreas Singdahlsen hjemme i Bondilia. Foto: Asker bibliotek

Hun var utrolig aktiv, drev med høns, ender, gjess og kalkuner som nødvendig attåtnæring. Sentrumsfolket husker fru Aagot med sine eggekurver til og fra Asker stasjon. Hun skulle til byen for å selge. Også blomster var blant varene. Hvor mange av oss har ikke i slyn­ gelalderen båret kurvene hennes den lange veien til Bondilia for en liten skilling. Hun hadde en egen evne til å be om hjelp.
Etter ekteparets død ble boligen og eiendommen skjenket til Bildende Kunstneres Styre som fremtidig kunstnerbolig. Billed­huggeren Dyre Vaa, gift med Thora Bojer, datter av Johan B., var de første som flyttet inn der. Den gamle låven gikk i høyden for å få plass til Vaas monumentalarbeider. Blant annet ble Martha­ monumentet laget i Bondilia.

Martha­ monumentet
Marthamonumentet ved Asker kirke. Foto: Asker bibliotek

Familien Vaa bodd der i seks år, fra 1954 til 1960, hvoretter maleren Herman Bendixen (1919-1977), overtok stedet.

De som har levd en stund og fulgt Askers kunstnerliv på pul­sen, har sett hvorledes askerbøringenes kunstinteresse har sprunget ut fra Bendixens tid i Bondilia. Da Asker-malerne for første gang i 1963 stilte opp i Hotel Bellevue, under det ambisiøse navnet «Se Norges Kunstnerdal» foregikk det en bakteriesetting. Det var Her­man som slo an tonen, godt hjulpet av et par Lions-medlemmer. De fikk bygdens malere til å samle seg om denne lokale førjulsmønstringen.

Nå har den vart i 28 år. Dertil kommer en nærmest sammen­ hengende rekke av profesjonelle og andre separatutstillinger. For­ eningene Asker Kunstforening og Asker Bildende Kunstnere har fulgt i kjølvannet. Når vi så til slutt minner om at Bendixen også sto bak etableringen av Asker Kunstskole, først på Sem, senere i Heggedal, har vi plassert ham i bygdens kulturhistorie

Artiklen ble opprinnelig publisert i Askermotiver